ENDELIG! Etter måneda med kvalme,null energi,humørsvinginga, smerte,ubehag,oppkast,søvnløsheit kan ej ENDELIG begynde å sutre!!!! Hehe.. Neida selvfølgelig ikkje.. Men det he jammen ikkje vært lett, og ivertfall ikkje for min stakkar samboer! Han he holdt ut monsteret hittil, so fe vi sjå om ting blir lettare snart og vi kan begynde å kose oss! He termin i juni, å ej e snart halveis!! WOW! Dinne gongen klarte vi jammen å holde tett!!!! Ditte va den beste jula ej noken gong he hatt, sammen med mannen og gutten i mitt liv, Isak elska kvart sekund, og vi fekk gleda av å fortelle om babyen som kjeme!! Sjøl om dei fleste hadde mistanke.. Hehe :) GOD JUL!!!
Utdrag frå notatane mine gjennom svangerskapet:16.10.09.....OI!!!!!!!!! EJ E GRAVID!!!!!!! HEHEHEHEE....... For et SJOKK! Ej e soo lykkelig! Det e jo heilt fantastisk! So fort, men guud det e no so kjekt me bebia.. Elska frøet allereide! Ditte skal vi klare!!! Ej viste testen til Idar å da smilte han bredt og sa at han visste det! Ej hadde vært so trøtt og sliten, og ikkje minst hissige! Ej merka det sjøl, ej kunne bli rasande for ingenting, lei mej, overlykkelig osv! Hormonane he raaaasa!! (og gjer det enda) men no veit vi koffor! Ej hadde mistanke før so ej hadde tatt test, men da va den negativ!! So ditte va uventa! Ej tok testen berre fordi ej va sein, ingenting hadde forandra sej og ej skulle til lege å få medisin som ej kanskje ikke kunne bruke viss ej faktisk va gravid!! OG DET VA EJ!!!! HEHEHEH...
5.11.09....Litt bekymra. E fortsatt super lykkelig, ingenting kan forandre det! Men det va jo som vanlig et litt dårlig tidspunkt! Ej e sjukmelde, kan ikkje fortsette å jobbe på sjukeheimen pga skuldrane mine, og vi kjøme kanskje ikkje til å få råd til barnehage til Isak når han e 2 sann vi tenkte.. Ej spara som en helt men vekje om det går. So ej må vere heime med en turbo 2åring og et spebarn mens idar jobba konstant.. Følest slik veffal.. Tidlivekene hass he forsvonne. Og her e jobbsøknaden min da: Gravid, senebetendelse i begge skuldre, fe garantert bekkenløsning igjen! Ken so vil ha mej?!??! Veit ikkje om ej tør søke aktivt sjøl heller sida ej e so UTRULIG dårlig og ikkje he peil ka ej kan klare.. og ja, kjenne det i bekken allereide.. Urda sei ditta ekje til å unngå.. Burde absolutt tatt bedre vare på kroppen min, kanskje det kunne vært unngått.. Ej vekje om ej klare d igjen!! OFF..Blir trongt me penga men der he ej heldigvis erfaring.. og sjølom ej ikkje finne jobb so ska vi klare det, vi he et fantastisk sterkt forhold, kunne aldri drømt om å ha de so bra.. MÅ gå bra! :) Godt å få lufte litt..
16.11.09 ...Lika so godt å planlegge dagen! Idag skulle vi trille innover å handle julegåve og kose oss men det enda i at vi satt oss ute i hagen å leika mens ej kjempa kvalmen og utmattelse.. Magen raasa og ej fe dårli samvittigheit.. Det e jo heldigvis berre ej som veit om planane mine. Isak va fornøgd med å leike ute han.. Ej må lære mej å ta dagane so dei kjeme! For ditte e ikkje ej vandt til.. Helga va fæl, kasta opp, vondt i haude, tett i nasa (konstant).. Syns frøet kan vær litt snilde me mej snart!! Tappa for energi!! E ikkje EN matbit som går ned uten å lage krig.. ikkje engong vatn kan ej drikke uten å bli kvalm! Hehe.. og det å late som ingenting e sooooooo grusomt!!!!! Ej kan "heldigvis" bruke skuldrene mine som unskyldning å sende Isak til besta og besten noken tima så fe ej litt avlasting.. Det e godt! Men trist at ej ikkje klare å vær beste mammaen heile tida. I desember skal Idar jobbe 10-8 kvar dag so det kan bli ei utfordring!! Han he sagt fleire gonga at vi berre må sei det slik ej fe meir hjelp men ej e so redd. Alt kan gå gale dei første 3månedane og ej e redd ditte e for godt til å være sant og så mista ej det, mens alle veit det! Det blir enda verre enn å holde ut litt kvalme og energitap..
02.12.09 ...Vi fekk høre hjertelyd idag!!! Isak og Idar va med til første jordmor besøk.. Heldigvis ingen kjentfolk der til å avsløre oss. Det virka som ej nettop he vore der.. På en måte he ej det, dei fleste venta vel lenger enn et år på å få ny?? Heh.. Ho måtte leite lenge etter hjertelyd, bebis hadde gjømt sej langt bak.. Men h*n va heil perfekt!!!!! Kom ei lita tåre da, alt blei med ett so mykje MEIR virkelig!! ej VEIT du e der!! :) Enda en liten venn.. All bekymringa for ut vindauget og ej vart enda meir overlykkelig og sikker på at vi skal klare ditte. Gler mej til ALT!