Gratulerer med dagen lillesyste!:)

Minstesysta mi blir 11år idag! 

Ho e ei sprek, sprudlande og fantastisk pen og snill jente, ho e superhjelpsom og svært glad i tantebarna sine. Ho e greie knapt å sitte stille og noke må skje heile tida, ho he tusen venna og e alltid på farta. E so stolt og glad i søte systra mi!! Både ho og Marit fe mej alltid i godt humør når ej e på besøk :) Å ha tenåringssøstre gir en lov til å være barnslig og teit sjølv, og det sette ej stor pris på når ej e heime :) No e du sakte på vei å bli en keitete ungdom, håpe du teke utfordringa bra, lille Maren mi! Haha :)

Marit og bebi Maren :)

Marit og Maren i 2005

Uteliv

Litt plaskebilde fra før ej vart sjuk; Aron ELSKA å bade! -og vise fram dei TO tenna nede ;)

 ..og han e altfor rask dersom døra e åpen ;)

Sjukehusopphold

Ekkelt at ej skreiv i forrige innlegg at ditte va siste gong ej fekk kjenne liv i magen, mens idag e det einaste ej tenke på å holde på livet i magen. No he ej nemlig vært innlagt på sjukehus sida mandag, blei utskriven igår og skal kvile fram til mandag, da skal ej tilbake.

Mandag morgen kjende ej at ej ha troffe veggen, hadde alt bestemt mej for å ringe legen søndagskvelden. Kl. 09 va ej med legen og rundt 10.30 va ej vel innlagt etter å sotte svimeslått på legekontoret.. CRP va kraftig forhøya og tydde på en infeksjon i kroppen. Hadde no også feber attåt kroppsverken, som va blitt uutholdelig, ingen søvn på natta, jevnlige frostanfall og slik va det vel dei første dagane. På mottak hadde alle på sej munnbind på romme mitt i tilfelle farlig bakterie, dei tok masse blod og satt i veneflon. Når dei fastslo at ej ikkje va en farlig bakterie fekk ej komme på rom, det måtte være mørkt rundt mej, lyset skar i haudet og augene mine- Kroppen fant aldri roa, det blei so ekkelt at ej låg og rista, men ej va for sliten til å røyse mej. Sjukepleiarane kom, tok feber, diskuterte, tok meir blod, gav mej febernedsettande.. Sann gjekk det. Første dagen tok ej spinalprøve også, å sitte heilt stille med krumma rygg mens dei stikk ei loong nål i ryggen vakje lett med slik kroppsverk og uro, når dei va ferdig datt ej ned på senga og blei vel i ei stilling resten av dagen! Dei kalte mej et mysterium heile veien, og pga babien ville dei ikkje starte med medisin når dei ikkje hadde diagnose. Det va berre å vente.

Luftambulansa landa en dag.

Andre dagen va ej litt meir med, dei va veldig raske med alle prøvene mine, ho søte gamle dama ej låg på rom med hadde venta på si prøve sida søndag. Og når dei begynte å snakke om gyno og ultralyd gjekk det opp for mej at det va fleire som va i fare, det kom noken stille tåre og ej bad om at alt va bra med gullet mitt. Før hadde ej knapt vore tilstades, det gjekk ikkje opp for mej, for kroppsverken inkluderte aldri magen. No strøymde tanka på om ekstremprematur baby, at ej kanskje blir englemamma!

På gyno va dei kjappe men fekk heldigvis konstatert at alt va bra med babyen, han/ho he det ialle fall mykje bedre enn mej og ej va ikkje i fødsel! Det va dag 2, no he ej vore sjuk i 5 daga so tanken slepp no ikkje, om at det kan gå gale. CRP gjekk jo aldri ned, vi slite enda men skal ivertfall tilbake mandag for ny undersøkelse av baby..Da e den 23 uke og det e det tidligste en baby kan overleve. Til då skulle ej ringe legevakta/føda ved den minste endring og DÅ starta dei mej på antibiotika - blindt.

22 uke

Babien min he endelig blitt stor nok til å gjer sej hørt! Eller, kjent.. Det e so deilig å slappe av til et lite gull som stupe kråke i magen min! Dinne gongen greie ej faktisk å nyte det, med Isak føltes det som en alien og med Aron tok bekymringane over det å ha to overhand. No e det (BERRE) 18 veke til vi fe møte prinsen/prinsessa :) Det virka veldig kort altså! Gler mej vanvittig mykje. Der e rett og slett en som mangla her hos oss no.

Det e rart å tenke på at ditte kan være siste gong ej fe føle dinne hærligheita, men bortsett fra at det e en fantastisk liten bebi i magen so e ej elendig til å gå gravid. Humørsvinginga, smerte og SJUKDOM. Omgangssjuka e en gjengangar og inatt/dag følte ej mej som ei nålepute, ingen andre symtom anna enn forferdelig kroppsverk, slik man fe når man he influensa, ikkje treningsverk.. Alle sansa blei forsterka, lyset skjærte i augene mine og håret stakk, alt som va borti mej føltes som kniva og hørselen va heilt på styr.. Pusten min vart irriterande! So det va lite søvn i natt. No føle ej mej litt bedre men fortsatt mykje ubehag i kroppen. Det va vel kroppen og bebien som ba mej roe ned. Teke på å vere heime med ungane, å være på "jobb" uten noke form for helg 24/7.. og igår tok ej storvasken sjølvom ej merka ej ikkje va i form. So slikt fe berre vente til ej e fått ut babien!

No sitte visst Isak å ommøblera skjermen til Idar, gullet vårt he visst lært sej korleis han håndtera datamusa! Kjempeflott! For nokren nerda vi laga altså ;)

22 uker

OM BARNET 

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 20 uker gammelt. Hjernen begynner en vekstperiode som vil vare til barnet er fem år gammelt! Øyebryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Slike øyebevegelser kan ses ved ultralyd.

Nå dekker lanugohårene hele kroppen, men det er mest rundt hodet, halsen og ansiktet. Beina begynner å nærme seg endelig lengde og proporsjon i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein blir sterkere slik at bevegelsene også blir kraftigere. Samtidig fortsetter skjelettets brusk å omdannes til bein.