onsdag 22. oktober 2008

En heilt ny tilværelse



No he Isak hatt 22 daga ute i verden og vi he klart å tilpasse oss det nye livet som foreldre. Det vakje lett - litt tårer og usikkerhet, men det he gått fort over. Det e jo berre å sjå på han så blir ej totalt forelska og blir fylt med overveldande stoltheit og glede! Isak e heilt utruli! :) Og når han endelig søve dagdrømme ej om han! E jo heilt oppslukt, heilt fantastisk ny følelse. Han skal døypast 16 november av farfaren sin!! Det blir kjempestas..



Hundane he ønska Isak velkommen, snusa litt men held sej til det. Dei e kjempeflinke. så he Idar klipt hanekam på Cæsar! Ser meir ut som en klovn da pga dei enorme ørene, så fe sjå om ej fe tynnna ut pelsen på dei en dag :)

søndag 5. oktober 2008

Velkommen til verden ISAK :)

Morgenen den 30.09.08, kl. 10.30 kom du til verden.. Det va utrulig. For en fantastisk liten gutt!!!

Hadde en del bomturar til sjukehuset før dei valgde å legge mej inn. Dei sendte mej heim med sovedose og smertestillende men ingenting funka. Huska ikkje når ekte riene starta, va vel ganske forvirra og døsig + i smerte pga bekkenløsning.. Men blei innlagt kvelden før.

Blei lagt i badekar av ei kjempesøt fregnete jordmor som heitte Marianne! Ej gjekk gjennom 2 vaktskift så ej blei skuffa når ho for! Marianne tok vatnet på mej ved et uhell!! og da blei heile prosessen senka og ej va nesten tilbake på start, da synes ho synd i mej og gav mej epidural.. og DET senka i alle fall prosessen! Det einaste som skjedde va at ej mista følelsen i beina og når ej skulle opp og gå deiste ej i bakken! Ej skjønte ingenting, idar og jm kom springande, trur dei fekk en støkk i sej da! Likte ikkje i det heile tatt å føle mej so dopa! Men tok imot lystgassen med glede då den blei tilbudt av neste jordmor.. Neste jm va Kari, som tok imot! Med rar dialekt og klappa på mej og sang kvar gang ej hadde ei vond rie!! Hehehe!!

Stolt over å sei at kjeftinga kom ikkje før heilt på slutten hehe.. Da va det nok! Kjente enormt behov for å presse men fekk jo ikkje lov!! Brølte og kjefta, og blei himla frustrert! Vreid og makka og holdt ikkje uuut! Da det blei enda vondere skifta ej meining og ville helst heim! Men da ej endelig fekk lov (par minutt etter men virka som en time) da blei ej lilla i ansiktet og va Isak her på 5minutt! ej kunne ikkje anna enn å gape og Idar starta å gråte :)

Kan trygt sei at fødselen he forandra mej som person, og det å være mamma! Ej he overstått mi største frykt, og fått den beste gleda i retur for det. Livet e enormt mykje bedre, alt som va trist og kjipt før e heilt ubetydelig no. Det va en hard fødsel og forstår godt at ej frykta det for å sei d slik, ej va litt uheldig og he nok aldri vært meir utslitt. Men når ej glømme det så e det vel pån igjen.......... .... Som idar sei, no e det bere å fortsette!! :) ....... :/





Her e han nybada og fornøyd :)
Glemt er venting
glemt er smerte
når det banker i ditt hjerte <3