Fødselshistorie Ramona Mariell

Onsdag morgen 21.Desember, 7 daga på overtid skulle ej inn for sjekk hos legen. Planen va å ta vatnet dersom ej va moden for det, fekk ei kjekk jordmor og en gyn dei kalla Jobe som hadde følgt mej ei stund, det va han som sa Ramona va ei jente :) Blei lagt inn på for-føda, men der skulle ej ikkje ligge lenge. Ej va 2cm men dei kunne ta vatnet heldigvis! Hadde ej gått gravid lenger hadde ej blitt steike gal. Etter en time uten at riene kom ville dei sette mej på drypp. Inn på føderom. Like greit å få det gjort meinte dei, her skulle det visst gå fort! Det va igrunnen greit for meg, men i ettertid ser ej at ditte blei den eklaste og vondaste fødselen hittil..

Idar måtte heim å hente kamera, typisk at vi gløyme ting, føde-bagen kunne nok stått heime kvar gong sida vi alltid gløyme det viktigaste ;) Når han for va ej i grei form, tok sikkert ikkje long tid å hente men når han kom tilbake va det VONDT, huska ej tviholdt i senga. Det va heilt grusomt kor fort smertene forverra sej, ba om epidural og forventa som sist at riene skulle forsvinne og ej kunne få slappe av litt, uheldigvis va det samme type som satte med Isak, og den tok ikkje smertene i det heile. Han og jordmora satt å snakka om helga og ignorerte mej og Idar mens han stakk, det syns ej va so smaklaust ej kunne spy. Med Aron måtte ej ligge som en ball og krøke mej so mykje ej greide og prikk stille mens dei stakk, men no berre satt ej rett opp og ned, riene kunne berre komme, han stakk uansett. 

Sida smerteskrika mine vart litt annleis etterpå, kanskje prega av meir utmattelse og da meinte jordmora at jada epiduralen funka, den tok "toppane" so det va ikkje vits å sette på nytt. Ej håpte no den ville virke meir men etter å ha sagt at beina mine visna, og han gjekk ut skjønte ej etter få minutt at han satte feil, igjen!! Smertene blei fort like gale og verre enn før, av og til lurte ej på om ej hadde doble rier oppå kvarandre. Når ho sjekka mej va ej 5cm enda, like før ej grein, aldri vore meir utslitt og mørbanka trudde sjølvsagt det va lenge igjen, men 10min etterpå va det 8, jordmora vart litt sjokka og vips va det klart å presse.

Når pressriene kom he ej aldri vore meir letta, ej pressa et par mens ej skreik før ej huska ej skulle holde kjeft, haka på brystet og presse slik ej såg på TV! Hehe.. Da kom ho med en gong :) Prinsessa vår! 

13.38 ca 3 tima etter start kom Ramona Mariell :) Ho va 3500g og 50cm lang :) Heilt perfekt.

 Prikken min :)

Ditte e første gong ej ikkje he ville minnest fødselen, alle andre he ej vore stolt av og sjølvom ej va redd og uerfaren med Isak blei den på en måte den beste, og Aron va lett som en drøm. Mens alt ej huske fra Ramona va grusomt bortsett fra ho. Når dei tok ho vekk for stell skulle ej sette mej litt opp og da stod blodspruten.. Inn med Jobe igjen, mista en halvliter blod men det gikk bra. Trengte berre ta jern etterpå. Heldigvis he tilfrikninga gått mykje bedre dinne gongen! Etter-riene va absolutt håndterbare, trengte berre ringe på smertestillende første natta :)

Aron blir født!

Bedre seint enn aldri. Må jo ha historia en plass!
Alt starta med en ørliten vannavgang i 08 tida på mandag. Ej tenkte ganske lite over det, forventa kanskje at resten ville komme snart, ej tok å vaska kjøleskap, dysja og styra rundt, ingen rier, ikkje meir vann.. Men bestemte mej til slutt for å ringe føda. Beskjeden va "Det kan bli trongt for babyen, kom med en gong".

Elise kom for å passe Isak, ej forsikra ho om at ej kom rett heim igjen, ditte blei bomtur! Kom dit, ei lita rar jordmor med dialekt sjekka om det va fostervatn som hadde gått og det va det, ho ville legge mej inn. Ej vart sjokkert! Såg for mej to gørr kjedelige daga før ej skulle bli satt i gong! Fekk ikkje lov å bevege mej slik navlestrengen ikkje blei vikla inn.. Ej syns det va mykje styr for so lite vannavgang, neste jordmor va heldigvis meir avslappa og ej fekk bevege mej rundt, hoppe og danse om ej ville, alt for å få babyen ned i bekkenet.


Idar og Isak kom på besøk etter middag, vi gjekk rundt på sjukehuset. Da hadde ej vondt. Ej tenkte det va maserier men fødselen va visst i gong, lite visste ej! Litt etter dei for kom jordmor igjen (ei svensk, snill dame) og sjekka mej, her va vi i fødsel, inn på føderom med mej, ring pappaen.

CTG viste at Aron hadde ujevn hjertelyd. Men dei trudde det va pga mykje bevegelse, Aron va alltid veldig aktiv! Legen kom for å feste elektrode på haudet til Aron slik vi fekk skikkelig hjertelyd, ho tok også vatnet og DÅ blei det fort veldig vondt! Jobba mej fram til 5cm, syns ej va veldig flink, ingen banning eller skjenning (trur ej) Innimylla en plass for den svenske jordmora av vakt og ei ny svensk jordmor kom. Fekk epidural, sist gong funka ikkje den so ej hadde lite trua.. Men den numma mej totalt og ej sovna!! Akkurat slik som på fødsels-programma på TV! Det va heilt fantastisk :)) Plutselig følte ej pressetrong, det føltes som et sekund seinare men ej hadde visst sove ei stond. No va der full åpning og jordmora skulle hente barnepleiar, ho sa ej kunne presse viss ej ville. Ej pressa litt men Idar fekk litt panikk so vi venta på jordmora. 5 press so va Aron her, Idar sa det va en gut, men det visste ej frå før :) Det va noke som sa mej at ditte va en gut, når det nerma sej.. Akkurat slik som med Isak!Aron va 3170g, 50cm og 35cm hodeomkrets.

Isak fann sej ei lita venninde i besøkstida :)

Velkommen til verden ISAK :)

Morgenen den 30.09.08, kl. 10.30 kom du til verden.. Det va utrulig. For en fantastisk liten gutt!!!

Hadde en del bomturar til sjukehuset før dei valgde å legge mej inn. Dei sendte mej heim med sovedose og smertestillende men ingenting funka. Huska ikkje når ekte riene starta, va vel ganske forvirra og døsig + i smerte pga bekkenløsning.. Men blei innlagt kvelden før.

Blei lagt i badekar av ei kjempesøt fregnete jordmor som heitte Marianne! Ej gjekk gjennom 2 vaktskift så ej blei skuffa når ho for! Marianne tok vatnet på mej ved et uhell!! og da blei heile prosessen senka og ej va nesten tilbake på start, da synes ho synd i mej og gav mej epidural.. og DET senka i alle fall prosessen! Det einaste som skjedde va at ej mista følelsen i beina og når ej skulle opp og gå deiste ej i bakken! Ej skjønte ingenting, idar og jm kom springande, trur dei fekk en støkk i sej da! Likte ikkje i det heile tatt å føle mej so dopa! Men tok imot lystgassen med glede då den blei tilbudt av neste jordmor.. Neste jm va Kari, som tok imot! Med rar dialekt og klappa på mej og sang kvar gang ej hadde ei vond rie!! Hehehe!!

Stolt over å sei at kjeftinga kom ikkje før heilt på slutten hehe.. Da va det nok! Kjente enormt behov for å presse men fekk jo ikkje lov!! Brølte og kjefta, og blei himla frustrert! Vreid og makka og holdt ikkje uuut! Da det blei enda vondere skifta ej meining og ville helst heim! Men da ej endelig fekk lov (par minutt etter men virka som en time) da blei ej lilla i ansiktet og va Isak her på 5minutt! ej kunne ikkje anna enn å gape og Idar starta å gråte :)

Kan trygt sei at fødselen he forandra mej som person, og det å være mamma! Ej he overstått mi største frykt, og fått den beste gleda i retur for det. Livet e enormt mykje bedre, alt som va trist og kjipt før e heilt ubetydelig no. Det va en hard fødsel og forstår godt at ej frykta det for å sei d slik, ej va litt uheldig og he nok aldri vært meir utslitt. Men når ej glømme det så e det vel pån igjen.......... .... Som idar sei, no e det bere å fortsette!! :) ....... :/

Her e han nybada og fornøyd :)

Glemt er venting

glemt er smerte

når det banker i ditt hjerte <3