På søndag va vi på herøybadet å kosa oss! Isak syns det va heilt fantastisk kjekt. Foreldra og søskena mine kom også og det va tett før Isak sprakk av glede, han kosa sej slik! Det varma virkelig mammahjertet å kunne avslutte ei veke so bra for han :)
..Ej syns det va fantastisk å vere vektlaus igjen men kjøringa tok nok knekken på mej. Prøvde å ikkje sei so mykje, men fartsdompa kombinert med dårlig sittestilling gjor mej heilt kvalm. Heime i Ørsta kjøpte vi pizza og gjekk en liten tur i parken..
Deretter va smertene mine meir eller mindre konstante, ej skjønte at ej hadde ignorert kroppen min til det ponkte at no måtte den sei frå, tydelig!! Om natta tok smertene tak som vanlige rier, men på dagen forsvann pausene og det va tilbake til konstant smerte og ubehag, spesielt når ej rørte på mej, altså heile tida.
Ej og Isak for en tur inni vik likevel (ja for ej hadde fortsatt ikkje tolmodigheit til å sitte stille). Etter en liten tur til jobben hass Idar skulle vi prøve å handle men å henge over handlevogna vakje bra nok og vi måtte heim. Ej skjønte ingenting av disse vedvarande smertene og ringte føda og håpte ho kunne sei over telefon at ditta va normalt, men det sa ikkje ho, ej måtte komme bort. Tårene strømma, det va godt å snakke me noken so forstod og kunne "hjelpe" og tanken på at so nært he ej aldri vore før slo mej hardt!
Det ej fekk ut av besøket va egentlig wake-up call om at no må ej skjerpe mej og slappe av. Ej he kraftige kynnera som bere blir verre av å styre og stresse. Ej tenkte over det på vei heim, når Isak slo sej vrang og måtte ha mat, underholdning, alt på en gong blei smertene mine verre, ej burde tatt tegna litt tydeligare og funne pass til han istadenfor å ignorere smertene til dei grade!
Alt va flott med lille micro, han e veldig aktiv men ligge fortsatt rett vei! Jordmora sa at no gjekk det to veia, enten tok det sej opp og vart ekte rier eller so roa det sej ned og ej kan gå til termin. I natt he ej faktisk sove litt og Isak blir passa, ej kjenne smertene når ej begeva mej men ikkje konstant.. So da regna ej med at vi he tida med oss enda :)
To veke til termin, det ekje so lenge, om ei e det skulefri og det e berre å ta en tur til digernes slik tantene og onkel fe slite ut Isak å ej kan slappe av ;) og vips e babien her og forhåpentligvis føle ej mej 10kilo lettare psykisk so vel som fysisk! Skal bli godt å begynde jobben med å få tilbake kroppen igjen. Ej e ganske elendig i rolla som gravid! Ej elska å presse kroppen men det går ikkje heilt inn at ej dela den, og kunsten å slappe av he ej aldri lært..!
..Ej syns det va fantastisk å vere vektlaus igjen men kjøringa tok nok knekken på mej. Prøvde å ikkje sei so mykje, men fartsdompa kombinert med dårlig sittestilling gjor mej heilt kvalm. Heime i Ørsta kjøpte vi pizza og gjekk en liten tur i parken..
Deretter va smertene mine meir eller mindre konstante, ej skjønte at ej hadde ignorert kroppen min til det ponkte at no måtte den sei frå, tydelig!! Om natta tok smertene tak som vanlige rier, men på dagen forsvann pausene og det va tilbake til konstant smerte og ubehag, spesielt når ej rørte på mej, altså heile tida.
Ej og Isak for en tur inni vik likevel (ja for ej hadde fortsatt ikkje tolmodigheit til å sitte stille). Etter en liten tur til jobben hass Idar skulle vi prøve å handle men å henge over handlevogna vakje bra nok og vi måtte heim. Ej skjønte ingenting av disse vedvarande smertene og ringte føda og håpte ho kunne sei over telefon at ditta va normalt, men det sa ikkje ho, ej måtte komme bort. Tårene strømma, det va godt å snakke me noken so forstod og kunne "hjelpe" og tanken på at so nært he ej aldri vore før slo mej hardt! Det ej fekk ut av besøket va egentlig wake-up call om at no må ej skjerpe mej og slappe av. Ej he kraftige kynnera som bere blir verre av å styre og stresse. Ej tenkte over det på vei heim, når Isak slo sej vrang og måtte ha mat, underholdning, alt på en gong blei smertene mine verre, ej burde tatt tegna litt tydeligare og funne pass til han istadenfor å ignorere smertene til dei grade!
Alt va flott med lille micro, han e veldig aktiv men ligge fortsatt rett vei! Jordmora sa at no gjekk det to veia, enten tok det sej opp og vart ekte rier eller so roa det sej ned og ej kan gå til termin. I natt he ej faktisk sove litt og Isak blir passa, ej kjenne smertene når ej begeva mej men ikkje konstant.. So da regna ej med at vi he tida med oss enda :)
To veke til termin, det ekje so lenge, om ei e det skulefri og det e berre å ta en tur til digernes slik tantene og onkel fe slite ut Isak å ej kan slappe av ;) og vips e babien her og forhåpentligvis føle ej mej 10kilo lettare psykisk so vel som fysisk! Skal bli godt å begynde jobben med å få tilbake kroppen igjen. Ej e ganske elendig i rolla som gravid! Ej elska å presse kroppen men det går ikkje heilt inn at ej dela den, og kunsten å slappe av he ej aldri lært..!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar