Sjukehusopphold

Ekkelt at ej skreiv i forrige innlegg at ditte va siste gong ej fekk kjenne liv i magen, mens idag e det einaste ej tenke på å holde på livet i magen. No he ej nemlig vært innlagt på sjukehus sida mandag, blei utskriven igår og skal kvile fram til mandag, da skal ej tilbake.

Mandag morgen kjende ej at ej ha troffe veggen, hadde alt bestemt mej for å ringe legen søndagskvelden. Kl. 09 va ej med legen og rundt 10.30 va ej vel innlagt etter å sotte svimeslått på legekontoret.. CRP va kraftig forhøya og tydde på en infeksjon i kroppen. Hadde no også feber attåt kroppsverken, som va blitt uutholdelig, ingen søvn på natta, jevnlige frostanfall og slik va det vel dei første dagane. På mottak hadde alle på sej munnbind på romme mitt i tilfelle farlig bakterie, dei tok masse blod og satt i veneflon. Når dei fastslo at ej ikkje va en farlig bakterie fekk ej komme på rom, det måtte være mørkt rundt mej, lyset skar i haudet og augene mine- Kroppen fant aldri roa, det blei so ekkelt at ej låg og rista, men ej va for sliten til å røyse mej. Sjukepleiarane kom, tok feber, diskuterte, tok meir blod, gav mej febernedsettande.. Sann gjekk det. Første dagen tok ej spinalprøve også, å sitte heilt stille med krumma rygg mens dei stikk ei loong nål i ryggen vakje lett med slik kroppsverk og uro, når dei va ferdig datt ej ned på senga og blei vel i ei stilling resten av dagen! Dei kalte mej et mysterium heile veien, og pga babien ville dei ikkje starte med medisin når dei ikkje hadde diagnose. Det va berre å vente.

Luftambulansa landa en dag.

Andre dagen va ej litt meir med, dei va veldig raske med alle prøvene mine, ho søte gamle dama ej låg på rom med hadde venta på si prøve sida søndag. Og når dei begynte å snakke om gyno og ultralyd gjekk det opp for mej at det va fleire som va i fare, det kom noken stille tåre og ej bad om at alt va bra med gullet mitt. Før hadde ej knapt vore tilstades, det gjekk ikkje opp for mej, for kroppsverken inkluderte aldri magen. No strøymde tanka på om ekstremprematur baby, at ej kanskje blir englemamma!

På gyno va dei kjappe men fekk heldigvis konstatert at alt va bra med babyen, han/ho he det ialle fall mykje bedre enn mej og ej va ikkje i fødsel! Det va dag 2, no he ej vore sjuk i 5 daga so tanken slepp no ikkje, om at det kan gå gale. CRP gjekk jo aldri ned, vi slite enda men skal ivertfall tilbake mandag for ny undersøkelse av baby..Da e den 23 uke og det e det tidligste en baby kan overleve. Til då skulle ej ringe legevakta/føda ved den minste endring og DÅ starta dei mej på antibiotika - blindt.