Kvardag igjen

 Tullestond i sofaen. Aron blir heilt vill :)

 

Som regel rett før sengetid, hehe..

 Gutane spela spel på ipad :)

Idar e tilbake i jobb, da e ej mykje aleine med gullguten Aron mens stjerna vår Isak e i bhg! Og frå neste veke begynne den travle kvardag for oss to med småbarnstreff, to babysongkurs, et i Volda og et i Ørsta, åpen barnehage og bading! Gler oss til å ta fatt på alt :)

Idag va vi på babysong i Ørsta, det e berre ej og to barn til, men det e heilt greit - Aron e mest interessert i instrumenta uansett, og da blir det mindre deling! Hehe.. So va ej i Volda og fekk mej hudpleie OG massasje som va bursdagsgåve frå den kjekke mora mi! Det trengtes.

 

 Her synge vi om dyra :) Kjempespennande å sjå ken som gøyme sej i boksa.

 

Vart so seint ferdig i Volda at det va berre å hente Isak etterpå, skifte på, sette dei i leik og lage middag mens ovnen streika to gonga slik det tok foralltid å lage mens gutane vart svoltne og sure og lagde skrikekor, begge gråt, rasa og ej tenkte berre HJELP skal ej legge til en baby i alt ditte her?? Låg der som et gravid slakt med bekkenløsning og ryggvondt og såg ikkje det heilt for mej..! Ej spurte Isak om han skulle lære babien i magen å rope å skrike på den måten og da sa han JA. Hurra.

Heimedag

Va innom legevakta på søndagen med Isak, han holdt seg til øra og vart verre. So no går han på pencilin for ørebetennelse, va heime mandag og han hadde litt feber då, so idag e vi også heime. He leita fram monge gamle skatta som gutane kan leike med. Det e en sløv gjeng, ej va sjuk i går igjen.. Fatta ikkje ka ej skal ha so mykje forskjellig plage og aldri bli frisk for! Kasta opp, skalv og bere styr, sov litt og vart bedre da.. Ej he aldri spysjuka meir enn en halv dag -heldig der da! Idag e ej tilbake til kun forkjøla. Steik kor lei ej e av sjukdom.

Magegullet mitt ♥ e vill og gal. Berre 26veke og bula ut av magen med sprella sine allereide! Ej he fått dilla på isbita igjen. Knaska fleire brett pr. dag! Fikk den dilla heilt på slutten med Aron også, det følest igrunnen som ej e ved slutten av svangerskapet, Vonde kynnera, bekken og rygg e skutt, og slik skal ej føle mej i 3mnd til? Hjelp! Men det e no slik det blir med 3 tette, hardt for kroppen.. No e det i alle fall under 100 daga til vi fe møte nurket! Håpe ej.. Ivertfall 99 daga til termin :) Isak snakka ofte om bebi i magen, det e so kjekt at han forstår litt! Han e forsiktig med magen og veit der e bebi, nesten kvar gong han e borti magen minne han oss på at der e bebi :)

Brorane e som brora flest sei Idar, (som aldri he hatt bror!!)  Dei slost og gjer mora gala. Aron he begynt å ta igjen, lært sej å slå og rope og blir veldig sint dersom Isak prøva sej, so da blir det bere styr å ej går å jamra over at dei aldri blir venna og offadå! Meen dei blir vel det til slutt..Håpe det :(

Hjeelp!

Det ser ut til at ej skal greie det, no he den berømte barnehagesnufsa inntatt huset, og den 7.sept kan ej då ha vore sjuk i en måned!! DET ekje verst, hæ? Litt av en rekord å holde. Siste måneden he vi vore ei stakkarslig familie, Først blei ej sjuk, innlagt, utskriven, fortsatt sjuk, so blei Idar sjuk og ej greide aldri å komme mej, va med lege igjen og ho meinte ej hadde lungebetennelse, Idar hadde kikhoste!! Han blei aldri bra, skifta medisin, og idag e han frisk men sliten og hosta. Hosta mi for aldri helder so legen blei kontakta igjen, tok prøver og fekk ny medisin, blei forkjøla m feber og no e ej då på mi tredje sjuke?? Kanskje, veit ikkje.. HOI.. Aron he sloppe unna alt, Isak e desverre blitt ganske sjuk, sov ikkje natt til laurdag, kokte over.. legevakta blei kontakta og tipsa oss, ej og Aron for ørsta volda rundt etter medisin og no ser det ut til at Isak he kvikna til. Puhh..

 

 

Ikkje greit med tonnevis av energi og to sjuke foreldre <3

Isak sitt siste stunt! Gjekk heldigvis vekk med neglelakkfjerner.

Isak he som sagt begynt i barnehage, det går strålande! Han elska den! Der he vore gonga han hverken he hatt tid å sei hade eller å fare heim igjen, men det gjer mej berre glad at han trivst. Aller første dagen ej lot na være igjen aleine blei han veldig trist, skreik og prøvde å klatre over grinda mens kontaktpersonen hans holdt i han - Knuste hjertet mitt! Ej tenkte ditte går ikkje, ka ej he gjort, det e tortur, han vil ikkje ditte, ej kan ha han heime et år til OSV OSV. Men ti min etter tikka det inn ei melding om at vannverket va skrudd av so fort ej va rundt hjørnet!! For en rampegutt :) Å guud kor ej elska den rampegutten min!

Han vart plutselig veldig veldig stor, det e det einaste negative med barnehagen no - og at ej helst vil ha han atme mej heile tida, men DET ville blitt egoistisk. 

Gratulerer med dagen lillesyste!:)

Minstesysta mi blir 11år idag! 

Ho e ei sprek, sprudlande og fantastisk pen og snill jente, ho e superhjelpsom og svært glad i tantebarna sine. Ho e greie knapt å sitte stille og noke må skje heile tida, ho he tusen venna og e alltid på farta. E so stolt og glad i søte systra mi!! Både ho og Marit fe mej alltid i godt humør når ej e på besøk :) Å ha tenåringssøstre gir en lov til å være barnslig og teit sjølv, og det sette ej stor pris på når ej e heime :) No e du sakte på vei å bli en keitete ungdom, håpe du teke utfordringa bra, lille Maren mi! Haha :)

Marit og bebi Maren :)

Marit og Maren i 2005

Uteliv

Litt plaskebilde fra før ej vart sjuk; Aron ELSKA å bade! -og vise fram dei TO tenna nede ;)

 ..og han e altfor rask dersom døra e åpen ;)

Sjukehusopphold

Ekkelt at ej skreiv i forrige innlegg at ditte va siste gong ej fekk kjenne liv i magen, mens idag e det einaste ej tenke på å holde på livet i magen. No he ej nemlig vært innlagt på sjukehus sida mandag, blei utskriven igår og skal kvile fram til mandag, da skal ej tilbake.

Mandag morgen kjende ej at ej ha troffe veggen, hadde alt bestemt mej for å ringe legen søndagskvelden. Kl. 09 va ej med legen og rundt 10.30 va ej vel innlagt etter å sotte svimeslått på legekontoret.. CRP va kraftig forhøya og tydde på en infeksjon i kroppen. Hadde no også feber attåt kroppsverken, som va blitt uutholdelig, ingen søvn på natta, jevnlige frostanfall og slik va det vel dei første dagane. På mottak hadde alle på sej munnbind på romme mitt i tilfelle farlig bakterie, dei tok masse blod og satt i veneflon. Når dei fastslo at ej ikkje va en farlig bakterie fekk ej komme på rom, det måtte være mørkt rundt mej, lyset skar i haudet og augene mine- Kroppen fant aldri roa, det blei so ekkelt at ej låg og rista, men ej va for sliten til å røyse mej. Sjukepleiarane kom, tok feber, diskuterte, tok meir blod, gav mej febernedsettande.. Sann gjekk det. Første dagen tok ej spinalprøve også, å sitte heilt stille med krumma rygg mens dei stikk ei loong nål i ryggen vakje lett med slik kroppsverk og uro, når dei va ferdig datt ej ned på senga og blei vel i ei stilling resten av dagen! Dei kalte mej et mysterium heile veien, og pga babien ville dei ikkje starte med medisin når dei ikkje hadde diagnose. Det va berre å vente.

Luftambulansa landa en dag.

Andre dagen va ej litt meir med, dei va veldig raske med alle prøvene mine, ho søte gamle dama ej låg på rom med hadde venta på si prøve sida søndag. Og når dei begynte å snakke om gyno og ultralyd gjekk det opp for mej at det va fleire som va i fare, det kom noken stille tåre og ej bad om at alt va bra med gullet mitt. Før hadde ej knapt vore tilstades, det gjekk ikkje opp for mej, for kroppsverken inkluderte aldri magen. No strøymde tanka på om ekstremprematur baby, at ej kanskje blir englemamma!

På gyno va dei kjappe men fekk heldigvis konstatert at alt va bra med babyen, han/ho he det ialle fall mykje bedre enn mej og ej va ikkje i fødsel! Det va dag 2, no he ej vore sjuk i 5 daga so tanken slepp no ikkje, om at det kan gå gale. CRP gjekk jo aldri ned, vi slite enda men skal ivertfall tilbake mandag for ny undersøkelse av baby..Da e den 23 uke og det e det tidligste en baby kan overleve. Til då skulle ej ringe legevakta/føda ved den minste endring og DÅ starta dei mej på antibiotika - blindt.

22 uke

Babien min he endelig blitt stor nok til å gjer sej hørt! Eller, kjent.. Det e so deilig å slappe av til et lite gull som stupe kråke i magen min! Dinne gongen greie ej faktisk å nyte det, med Isak føltes det som en alien og med Aron tok bekymringane over det å ha to overhand. No e det (BERRE) 18 veke til vi fe møte prinsen/prinsessa :) Det virka veldig kort altså! Gler mej vanvittig mykje. Der e rett og slett en som mangla her hos oss no.

Det e rart å tenke på at ditte kan være siste gong ej fe føle dinne hærligheita, men bortsett fra at det e en fantastisk liten bebi i magen so e ej elendig til å gå gravid. Humørsvinginga, smerte og SJUKDOM. Omgangssjuka e en gjengangar og inatt/dag følte ej mej som ei nålepute, ingen andre symtom anna enn forferdelig kroppsverk, slik man fe når man he influensa, ikkje treningsverk.. Alle sansa blei forsterka, lyset skjærte i augene mine og håret stakk, alt som va borti mej føltes som kniva og hørselen va heilt på styr.. Pusten min vart irriterande! So det va lite søvn i natt. No føle ej mej litt bedre men fortsatt mykje ubehag i kroppen. Det va vel kroppen og bebien som ba mej roe ned. Teke på å vere heime med ungane, å være på "jobb" uten noke form for helg 24/7.. og igår tok ej storvasken sjølvom ej merka ej ikkje va i form. So slikt fe berre vente til ej e fått ut babien!

No sitte visst Isak å ommøblera skjermen til Idar, gullet vårt he visst lært sej korleis han håndtera datamusa! Kjempeflott! For nokren nerda vi laga altså ;)

22 uker

OM BARNET 

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 20 uker gammelt. Hjernen begynner en vekstperiode som vil vare til barnet er fem år gammelt! Øyebryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Slike øyebevegelser kan ses ved ultralyd.

Nå dekker lanugohårene hele kroppen, men det er mest rundt hodet, halsen og ansiktet. Beina begynner å nærme seg endelig lengde og proporsjon i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein blir sterkere slik at bevegelsene også blir kraftigere. Samtidig fortsetter skjelettets brusk å omdannes til bein.